Fontenehus (internasjonal betegnelse: Clubhouse) har sin opprinnelse fra 1948, da en gruppe utskrevne pasienter fra et psykiatrisk sykehus i New York, samlet seg for å hjelpe hverandre tilbake til samfunnet. Målet var å unngå reinnleggelser.

Arbeid og arbeidsfellesskap som metode kom til etter hvert. Fontenehus er en internasjonal erfaringsbasert modell som stadig er under utvikling, og fundamentet for virksomheten er 36 internasjonale retningslinjer. Metoden ble i 2011 anerkjent av U.S. Substance Abuse and Mental Health Services Administration (SAMHSA) og inkludert i National Registry of Evidence-Based Programs and Practices.

Utover på 1950-tallet meldte behovet for ansatte seg. Arbeid som metode  ble innført; både organisering av arbeid på klubbhuset, utvikling av overgangsarbeid og et mål om  ordinært arbeid. I dag er det nærmere 350 fontenehus i alle verdensdeler og 10 av dem er her i Norge.

Det første klubbhuset som ble opprettet, hadde en fontene i bakgården og fikk derfor navnet «Fountainhouse» (Doyle, Lanoil, & Dudek, 2013). I Norge ble det første fontenehuset etablert i Stavanger i 1996 og i dag er det over 20 fontenehus i Norge.