Kategoriarkiv: Tema: Psykisk helse

Vi lanserer Tankespinn – unge på fontenehuset

Nå er vi endelig i gang med bloggen vår! I dette første innlegget vil vi fortelle litt om bakgrunnen vår og hvorfor vi ønsker å starte denne bloggen.

Vi er en gruppe i aldersspennet 16-30 år, med noen unntak, som alle sliter eller har slitt med psykiske helseutfordringer. Vi er en del av Fontenehuset i Asker, og har ukentlige møter der vi administrerer prosjektene våre, samt lufter og diskuterer nye ideer. Vårt fokus er på å bygge trygghet og gode sosiale relasjoner, få nye venner og et større nettverk.
Målet vårt med denne bloggen er å nå ut til ungdom, unge voksne og støttepersoner rundt personer med psykiske helseutfordringer, og å gjøre dette til ett mindre tabubelagt tema. Blogginnleggene vil bli skrevet av enten en av oss eller flere, og vi vil skrive om våre egne opplevelser innenfor forskjellige områder.

På denne bloggen vil vi skrive om temaer som dukker opp i hverdagslivet, oppturer, nedturer og utfordringer. I samsvar med bloggen har vi opprettet en instagramkonto kalt Tanke_spinn, der vi vil legg ut bildet tilsvarende temaene vi skriver om her. Vi ønsker gjerne innspill fra dere lesere om hva dere ønsker at vi skriver om.

Send oss gjerne innspill og tilbakemeldinger på denne mailen: MediaFHA@hotmail.com 

Mange hilsner fra oss i
Ung på Huset

Prosjekt forumteater – et verktøy for sosial forandring

Fontenehuset Asker søker nå Asker kommune og Sparebankstiftelsen om økt satsing på forumteater som metode. Prosjektets mål er å etablere en kreativ arena for dialog og refleksjon der unge kan jobbe med temaene psykisk helse og identitet.

I samarbeid med Asker og Røyken videregående skole samt Barnevernet i Asker v/Team enslige mindreårige ønsker Fontenehuset Asker å skape et kreativt felleskap om psykiske helseutfordringer og identitet med fokus på ferdigheter, forbilder og fellesskap. Vi vil utvikle en møteplass der unge i fellesskap kan utvikle kompetanse og kapasitet for å takle psykisk stress. Prosjektet vil også gå inn på temaene identitetsdannelse og kulturarv med fokus på hvordan fellesskap og tradisjoner i samfunnet kan avlaste den enkelte unge. I prosjektet vil vi bruke Forumteater som metode. Forumteater er utviklet av Augusto Boal og fikk i 1994 offisiell anerkjennelse av Unesco som “Et verktøy for sosial forandring”.

Gjennom åpne workshops på de tre arenaene vil Fontenehuset rekruttere deltakere til arbeid med forestilling som en forlengelse av workshopene. Forestillingsarbeidet vil dreie seg om utfordringer knyttet til identitet og fellesskap. Hvordan kan man være seg selv og samtidig del av en helhet.

Frem mot kommunesammenslåingen har kommunene fokus på å etablere felles kultur på tvers av de tre kommunene. Vårt prosjekt vil være et bidrag til modning og bevisstgjøring i denne prosessen.

Det er søkt Asker kommune og Sparebankstiftelsen om finansiering av prosjektene.

Backstage

– Jeg klarte det! Jeg gjennomførte! Jeg håper jeg finner styrken til å gjøre det igjen! Jeg pushet grensene mine. Jeg utfordret grensene mine. Nå ønsker jeg å inspirere andre til å gjøre det samme!

Min store utfordring

Konferansen til Fontenehuset Asker 2018 ble en enorm utfordring for meg. Jeg fremstår som en sterk og utadvendt kvinne, men innerst inne er jeg en sårbar liten jente. Jeg setter alt for høye krav til meg selv, og ingenting jeg gjør er bra nok. Det skal ikke mye til før min hverdag blir påvirket eller ødelagt av en kommentar. Og selvtilliten får enda en knekk og blir enda dårligere.

Jeg bestemte meg ganske tidlig i planleggingen av konferansen at jeg ønsket å synge. Jeg fortalte det ikke til så mange da jeg var redd for at jeg ikke klarte å gjennomføre. Jeg øvde i flere timer, men følte aldri at det ble bra nok. Helgen før konferansen ble jeg spurt om å være konferansier i tillegg, kom jeg til å klare det? Mange tanker gikk gjennom hode mitt. Selvfølgelig sa jeg ja, det gjør jeg jo alltid, uansett om jeg har lyst eller ikke. Jeg tenkte at det kanskje ville gjøre sangopptredenen min lettere ved at jeg var noe på scenen før jeg skulle synge.  < Se og hør sangen her >

Den store dagen kom og jeg var over skyene nervøs. Var jeg klar? Kom det til å bli bra nok? Er jeg flink nok? Bena skalv som aspeløv, hjerte dundret og kvalmen var sterkt tilstede. Ville jeg klare å gjennomføre soloen til tross for angsten? Ikke før på slutten av dagen var det min tur. Jeg stod bak sceneteppet og trodde bena skulle svikte, men jeg klarte å bli stående. Melodien startet og tiden var inne for å gjøre mitt beste. Lyset rett i ansiktet gjorde så jeg ikke så noen, jeg trakk meg inn i meg selv og det var bare meg og musikken. Langt i det fjerne var det noen som klappet da jeg syngende gikk ut på scenen. Plutselig var jeg ferdig, og publikum klappet, men jeg klarte ikke å tenke, jeg klarte ikke å handle.
Jeg satt meg ned på stolen min og la hode på skulderen til hun som satt ved siden av meg, og jeg forsvant, langt bort, inn i meg selv. Jeg klarte ikke å reagere, til tross for at jeg hørte navnet mitt utallige ganger. I ettertid fikk jeg vite at dette var en kraftig reaksjon, såkalt dissosiasjon, ett tegn på post traumatisk stress. Jeg forsvant langt bort og klarte ikke å komme tilbake, på en stund!

Dagen etter kom smellen. Jeg hadde angstanfall flere ganger om dagen. Jeg var så utmattet og ME-symptomene mine ble veldig fremtredende. Jeg bare sov, slet med å puste, var kvalm og sluttet og spise. Jeg måtte ha hjelp for å sove, hjelp for å takle angstanfallene, hjelp til å puste. Hjelp til å komme gjennom hverdagen. Hjelp til å komme gjennom smellen.

I skrivende stund er jeg ikke blitt noe bedre. Utmattelsen, kvalmen og pustevanskene er fremdeles sterke, men jeg vet at det vil gå over. Jeg vet at det kan ta tid, eller det kan være bedre i morgen, men det får bare ta den tiden det trenger.

Kanskje jeg ikke lenger fremstår som er sterk og utadvendt kvinne, men ett sårbart menneske som har dyttet grensene foran seg selv? Jeg kom gjennom! Jeg klarte det! Jeg gjennomførte! Jeg håper jeg finner styrken til å gjøre det igjen! Jeg pushet grensene mine. Jeg utfordret grensene mine. Nå ønsker jeg å inspirere andre til å gjøre det samme! Hva er din store utfordring?

– Alle blir behandlet likt, uansett bakgrunn

Mitt møte med Fontenehuset:

Før jeg ble medlem av Fontenehuset Asker var jeg jobbsøkende, men visste ikke hva jeg skulle jobbe med. Jeg er en mann på 25 år som tidligere gikk på Spilldesign på Nord universitet i Steinkjer. Jeg trivdes ikke i studiet og droppet derfor ut etter at jeg hadde gått et og et halvt år. Etter det prøvde jeg selv å finne jobb, men med lite hell. På Fontenehuset fikk jeg både hjelp til å skrive CV og søknad, dvs. at jeg fikk hjelp til å forbedre de. Jeg har også fått arbeidserfaring på huset og  praksis.

Fontenehuset har hjulpet meg både til å bli mer sosial og til å komme i kontakt med arbeidstakere. Miljøet på Fontenehuset er veldig godt både med hyggelige ansatte og medlemmer som alle arbeider aktivt for at vi skal trives og skape et sted man kan vokse i.

Første gang jeg kom hit ble jeg møtt med åpenhet og respekt. Det jeg liker med Fontenehuset er at alle blir behandlet likt, uansett bakgrunn og utfordringer.

– Anonym

En liten hilsen fra 5 sykepleiestudenter

Dette er en liten hilsen fra oss sykepleiestudenter som har vært i praksis ved FHA i 8 uker:

Veronica
På Fontenehuset er begrepet side by side godt integrert. Dette skaper tilhørighet og et godt fellesskap. Det er fint å være på en diagnosefri praksisplass, hvor mennesket er i fokus.

Karina
Å delta i en hverdag med fokus på relasjonsbygging er både givende og meningsfullt. Det å bruke sine egne ressurser til å fremme andres, er en læringsrik måte å jobbe på.

Charlotte
Noe jeg synes er fint på Fontenehuset er at medlemmene har mulighet til å påvirke dagen i den grad de selv ønsker. Likevel opereres det med en forutsigbar ukeplan, som skaper trygghet.

Sigrid
Frivillighet er en rød tråd som preger alle retningslinjene til Fontenehuset. Dette gjør at medlemmene selv tar initiativ til hva de ønsker å bidra med i den arbeidsorienterte hverdagen. Frivillighet kombinert med det gode miljøet, kan være en stor faktor til hvorfor medlemmene ønsker å være her.

Martine
Jeg er fascinert over medarbeidernes evne til kreativitet og engasjement. De er initiativrike og spiller medlemmene gode. Vi sier takk for oss og heier på dere!

Bildet: En av studentene med sin praksisveileder.

Bli med i vårt nystartede verksted for skriving og formidling

Hver fredag klokken kvart over ti har vi verksted for skriving og formidling. Vi kommer med vår skrive- og formidlingstrang og sammen utvikler vi tekster.

Vi arbeider med flere typer tekster:

  • bokmanus
  • blogg
  • innlegg og kronikker
  • mitt møte med fontenehuset
  • poesi og lyrikk
  • bok- og filmanmeldelser
  • skriveterapi (dagbok)

Vi formidler:

  • vi arrangerer poesilunsj på fontenehuset
  • vi publiserer tekster i egne kanaler (web og sosiale medier)
  • vi publiserer tekster i andre eksterne kanaler
  • husets dagbok og bok for takknemlighet

Alle deltakere får notisbok til ukentlige skriveoppgaver.

Velkommen! Fredager kl. 10.15 på Fontenehuset Asker med Gunn Helen Kristiansen som fasilitator.

Arnhild Lauveng om fontenehusene

-For mange av de som sliter med langvarige og sammensatte plager, er det ikke bare sykdommen alene som er problemet, og dermed er det heller ikke nok med ensidig fokus på symptombehandling. Mange i denne gruppen vil kunne ha like stor nytte av tiltak som fokuserer på deltagelse, felleskap, mestring, relasjoner og livskvalitet – og her kan fontenehusene være en viktig bidragsyter.

Arnhild Lauveng
Spesialist i klinisk samfunnspsykologi, dr. philos

– Jeg vil ikke bli omtalt som en “bruker” eller en “sak”

Appell på Fontenehusets konferanse 3. november 2017 med tema “Likeverd og erfaringskompetanse”, av Turid Foss, Ambulant team, barne- og familieenheten Asker kommune.

Jeg tror på at det aller viktigste for oss mennesker er å oppleve tilhørighet, felleskap og likeverd.

Beskrivelser vi har hørt fra Fontenehuset i dag bekrefter det. Og jeg er veldig glad Arnhild Lauveng bruker fem år, for deretter, med stor akademisk tyngde, kunne si at forskning viser akkurat det samme.

Når jeg var innlagt på en akuttavdeling for 13 år siden, opplevde jeg at samtalene og felleskapet med de andre pasientene var det aller viktigste den avdelingen gav meg. Etterpå tenkte jeg ofte; var det ikke ganske utrolig, at de andre pasientene, de som var i like i like stor krise som meg sjøl, var de som hjalp meg mest? Men så er det kanskje ikke så rart. Jeg har aldri i mitt liv vært mer sårbar enn akkurat da. Og jeg trengte en opplevelse av verdighet, likeverd og felleskap mer enn noen gang. For det er mye god terapi i likeverd.

Det var Verdensdagen for psykisk helse da jeg var innlagt. Oslos da eneste Fontenehus i Holbergsgate hadde åpent hus. Jeg fikk permisjon og fant veien fra Ullevål sykehus. Å komme dit var en stor kontrast til akuttavdelingen. Og jeg har aldri spist så gode vafler i hele mitt liv!

Etter innleggelsen var det som helet meg mest å være sammen med andre mennesker med lignende erfaringer. På seminar eller i arbeidsgrupper. Og særlig i sammenhenger hvor erfaringsbasert kunnskap ble etterspurt og anerkjent som helt nødvendig kunnskap.
På ordentlig!

Jeg håper og tror det har skjedd en del på tretten år. Avdelingen jeg var på, bar utrolig sterkt preg av en vi-dem kultur. Jeg er et eksempel på «Du i dag, jeg i morgen» – eller omvendt. Jeg var på jobb på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på mandag og innlagt på tirsdag. Det gjorde sikker opplevelsen av vi-dem kulturen ekstra sterk. Den var uansett helt klart tilstede, og her jeg tror psykisk helsefeltet fortsatt har veldig mye å gå på over hele «fjæla» og ikke minst i tjenester hvor folk opplever stor grad av krise og lidelse. Det er ikke noe hokus pokus. Folk er folk. Vi trenger vår verdighet, ikke minst når vi har det som verst.

At vi trenger forskning har vi fått gode eksempler på i dag. At vi trenger fag og praksisbasert kunnskap blir det sjelden stilt spørsmålstegn ved. Og sist men ikke minst: vi trenger erfaringsbasert kunnskap.

Den erfaringsbaserte kunnskapen trenger vi på alle nivåer. I det konkrete samarbeidet mellom folk som trenger hjelp og medarbeidere. Vi trenger den og på systemnivå: politikere, tjenesteutviklere og ansatte trenger et kontinuerlig samarbeid med de som har erfaring med hva som trengs!

Prosjekter og stunt er bra, men vi trenger i større grad å integrere overbevisningen om at erfaringsbasert kunnskap er helt nødvendig – og legge til rette for at vi har tilgang på denne kunnskapskilden, både i planlegging, utvikling og evaluering av virksomhetene våre.

Jeg klarer ikke å la vær å si noe om språk. Jeg mener at språk former praksis og holdninger. Språk kan bygge vi-dem kulturer og språk kan bygge kulturer og tjenester som fremmer likeverd.

Selv vil jeg mye heller bli omtalt som innbygger, borger eller medlem, enn BRUKER. Brukerbegrepet gir meg en opplevelse av passivisering og avstand.

Jeg ville blitt sinna og lei meg om jeg hadde vært flue på veggen og hørt hjelpere mine omtale meg, eller barna mine, eller familien min som en SAK. Hvem vil være en SAK når vi trenger hjelp? Trenger jeg eller mine hjelp vil jeg bli snakka om som familien, foreldrene eller Turid. Og om jeg hadde blitt omtalt som en diagnose hadde jeg følt meg veldig lite verdt. Jeg håper vi kan jobbe for et språk som fremmer likeverd og folks verdighet

Ikke alle er like opptatt av språk. Jeg håper i alle fall at dere holder ut med folk som meg, som stadig hevder det har betydning hvordan vi snakker.

Jeg håper at alle vi som er opptatt av det denne flotte dagen har handla om er UTÅLMODIGE. Ja, til og med er plagsomt utålmodige, når det trengs. Og at vi finner hverandre på kryss og tvers og får til felleskap og aksjoner som fremmer likeverd og god psykisk helse!

Til deg som føler deg sterkt berørt av den alvorlige hendelsen på Fontenehuset Asker

I denne artikkelen kan du lese litt om vanlige reaksjoner, hvor du kan søke hjelp og hva du selv kan gjøre.

Når vi har opplevd en alvorlig hendelse, reagerer vi svært ulikt. Alle reaksjoner er derfor normale.

Vanlige reaksjoner er:

• Gjenopplevelser
• Unnvikende atferd
• Uro
• Kroppslige reaksjoner
• Søvnvansker
• Endret forhold til mat
• Endret aktivitetsnivå
• Konsentrasjonsvansker
• Tristhet
• Selvbebreidelser
• Sinne
• Sorg

Hva kan du selv gjøre?

Snakk med mennesker du er trygg på og del tanker og følelser rundt det som har hendt. Du trenger ikke fortelle om hendelsen til alle som spør.

Lag struktur i hverdagen din, fortsett med dine vanlige aktiviteter God struktur fører til at du raskere får kontroll over livet igjen. Vær forsiktig med alkohol og beroligende medikamenter fordi dette kan forstyrre bearbeidelsen av hendelsen.

Vær raus med deg selv. Gjør ting du synes er hyggelig og vær sammen med mennesker du er glad i. Vær fysisk tilstede sammen, elektroniske meldinger dekker ikke alene behovet for omsorg og nærvær.

Profesjonell hjelp
Kontakt fastlegen din dersom dine vedvarende reaksjoner ikke avtar den første måneden. Eller om belastningene medfører vesentlige belastninger slik at du ikke klarer å møte hverdagens krav.

Asker kommune tilbyr Rask psykisk helsehjelp. Ta kontakt på tlf. 476 88 239 eller på e-post mestringshuset@asker.kommune.no

Telefonen er betjent tirsdager kl. 1230-14
Onsdag-torsdag kl. 10-1130

Du kan også laste ned SMART appen som støtter deg i din egen mestring.