Kategoriarkiv: Tema: Psykisk helse

Jeg fikk kløver to

Et kjedelig kort med lav verdi. Tenker på at jeg alltid har uflaks. Tenker også på da vi var små og spilte «vri åtter». Gleden jeg følte hver gang jeg fikk åtteren og kunne vri spillet. En følelse av makt og glede. Jeg så på kortet til hun som satt ved siden av meg. Jeg tenkte at hun var heldig som fikk spar konge. Kløver to gjør meg litt trist. Kortet har også en enkelhet over seg som jeg liker. Det er da forunderlig hvordan et kort kan trekke tankene tilbake til barndommen i huset til bestemor og bestefar.

Teksten er fra Skrivekurset i helsebringende skriving. Skriveøvelsen var å skrive ned sine assosiasjoner, tanker og følelser etter å ha trukket et kort fra kortstokken.

Skriving er sinnets ryddepike

– Et redskap for selvforståelse og selvivaretakelse. Vi har mange reaksjoner vi ikke klarer å ta oss av. Skrivingen gir en mulighet til å stoppe opp.

TEKST: Kristin Walstad

Forfatter Kjersti Wold inspirerte til helsebringende skriving på Fontenehuset Asker den 16. november 2018

Forfatter Kjersti Wold holder skrivekurs på Fontenehuset Asker. Vi vel femten deltakerne forstår raskt at skriving ikke bare handler om å skrive bra eller underholdende. Skriving kan også ha en helsefremmende effekt dersom «skriveren» og «støttespilleren» inni oss går sammen.

Vi får beskjed om å sette «leseren» og «den indre kritikeren» på pause, og går i gang med pennen som skal gå uten stans i fem minutter. Som deltaker erfarer jeg at jeg bærer på mange tanker og følelser jeg ikke er klar over at jeg har. Jeg erfarer at noe kommer til klarhet når jeg har skrevet meg ferdig. Papiret tar i mot mine tanker, uten å kommentere dem. Eller sensurere dem.

– Når vi skriver om vanskelige opplevelser eller situasjoner, skjer det noe fysisk i kroppen, forteller Kjersti. Skriving kan skape overskudd og motstandskraft, og dermed bedre livssituasjonen.

Utover i kursdagen kjenner jeg at det stemmer. Jeg får en underlig følelse av oversikt og ro over dagen min. Gjennom fri og usensurert skriving kan jeg merke at jeg blir rolig gjennom at jeg får en slags oversikt.

– Mange av oss sitter fast i repeterende tanker som går i ring. I faste forestillinger om oss selv. Med skriving kan man bli klar over sine kvaliteter på en ny måte.

– Når jeg har det litt komplisert og egentlig burde snakke med noen, men ikke orker å ringe, da skriver jeg, sa en deltaker.

«Ordene er mitt åndedrett» sa en russisk forfatter.

Takk for et frigjørende skrivekurs, Kjersti Wold.

 

– Fontenehuset er et sted å bli trygg for flyktninger

Tekst: Lise Grung

Jeg har jobbet med integrering i alt fra stat til kommune, mottak og norskopplæring. Og på Fontenehuset Asker. Modellen til fonteneshuset er inkluderende, metoden favner alle. Da mener jeg deg og meg, flyktninger og forfulgte. Utstøtte, og de som kan ha tunge dager. Når traumene tar knekken på deg, korttidshukommelse som svikter.

Helt håndfaste daglige oppgaver er det som duger, med mulighet for sosial tilknytning og mat, hjerte og hjerne roer seg. Tenk å lære språk på skolebenken når du sliter. Nei, kjøkkenbenken! Det er bedre. Tristhet les bort. Det er lettere å lære når man gjør ting.

Det er ikke lett å starte på nytt i et nytt land. Skole og jobb.
Jeg har til gode å møte en flyktning som ikke vil jobbe. Men veien dit kan være så lang. Fontenehusmodellen er testet, du finner den på  mange steder nå.

Integrering, språk, mat, felleskap, latter. Et friminutt. Det kalles å få lov å bare være,  være sammen med andre. På fontenehuset kan du bli trygg. Da kommer resten av seg sjøl.

Det å nå sitt mål!

– Jeg begynte på Fontenehuset Asker i november 2017, jeg hadde et mål om å kunne begynne i ny lærlingtid innen august 2018. Målet er nådd, og i dag takket jeg folket.

Mitt takkebrev til dere:

Jeg husker første gang jeg gikk inn døra i det gamle lokalet sammen med pappa. Hvor godt jeg ble tatt i mot og hvor fort jeg bestemte meg for at dette var riktig. Jeg var skeptisk var dette noe for meg. Men jo, det var det. Jeg har så mange jeg vil takke, men skulle jeg takket hver enkelt hadde jeg stått her til i morgen. Jeg vil takke alle for at de har gjort dagene mine så bra her oppe på Fontenehuset.
Men selv om jeg takker dere i dag så betyr ikke det at jeg slutter helt jeg lover å komme på besøk.

Tusen takk alle sammen vi ses igjen det lover jeg.

Ja, jeg klarte det!

Målet er nådd og jeg begynner i full lærlingtid til høsten og gleder meg veldig til å tråkke inn i en ny verden med lærdom og opplevelser. Tusen takk for all støtte på min vei til målet.

Vi lanserer Tankespinn – unge på fontenehuset

Nå er vi endelig i gang med bloggen vår! I dette første innlegget vil vi fortelle litt om bakgrunnen vår og hvorfor vi ønsker å starte denne bloggen.

Vi er en gruppe i aldersspennet 16-30 år, med noen unntak, som alle sliter eller har slitt med psykiske helseutfordringer. Vi er en del av Fontenehuset i Asker, og har ukentlige møter der vi administrerer prosjektene våre, samt lufter og diskuterer nye ideer. Vårt fokus er på å bygge trygghet og gode sosiale relasjoner, få nye venner og et større nettverk.
Målet vårt med denne bloggen er å nå ut til ungdom, unge voksne og støttepersoner rundt personer med psykiske helseutfordringer, og å gjøre dette til ett mindre tabubelagt tema. Blogginnleggene vil bli skrevet av enten en av oss eller flere, og vi vil skrive om våre egne opplevelser innenfor forskjellige områder.

På denne bloggen vil vi skrive om temaer som dukker opp i hverdagslivet, oppturer, nedturer og utfordringer. I samsvar med bloggen har vi opprettet en instagramkonto kalt Tanke_spinn, der vi vil legg ut bildet tilsvarende temaene vi skriver om her. Vi ønsker gjerne innspill fra dere lesere om hva dere ønsker at vi skriver om.

Send oss gjerne innspill og tilbakemeldinger på denne mailen: MediaFHA@hotmail.com 

Mange hilsner fra oss i
Ung på Huset

Prosjekt forumteater – et verktøy for sosial forandring

Fontenehuset Asker søker nå Asker kommune og Sparebankstiftelsen om økt satsing på forumteater som metode. Prosjektets mål er å etablere en kreativ arena for dialog og refleksjon der unge kan jobbe med temaene psykisk helse og identitet.

I samarbeid med Asker og Røyken videregående skole samt Barnevernet i Asker v/Team enslige mindreårige ønsker Fontenehuset Asker å skape et kreativt felleskap om psykiske helseutfordringer og identitet med fokus på ferdigheter, forbilder og fellesskap. Vi vil utvikle en møteplass der unge i fellesskap kan utvikle kompetanse og kapasitet for å takle psykisk stress. Prosjektet vil også gå inn på temaene identitetsdannelse og kulturarv med fokus på hvordan fellesskap og tradisjoner i samfunnet kan avlaste den enkelte unge. I prosjektet vil vi bruke Forumteater som metode. Forumteater er utviklet av Augusto Boal og fikk i 1994 offisiell anerkjennelse av Unesco som “Et verktøy for sosial forandring”.

Gjennom åpne workshops på de tre arenaene vil Fontenehuset rekruttere deltakere til arbeid med forestilling som en forlengelse av workshopene. Forestillingsarbeidet vil dreie seg om utfordringer knyttet til identitet og fellesskap. Hvordan kan man være seg selv og samtidig del av en helhet.

Frem mot kommunesammenslåingen har kommunene fokus på å etablere felles kultur på tvers av de tre kommunene. Vårt prosjekt vil være et bidrag til modning og bevisstgjøring i denne prosessen.

Det er søkt Asker kommune og Sparebankstiftelsen om finansiering av prosjektene.

Backstage

– Jeg klarte det! Jeg gjennomførte! Jeg håper jeg finner styrken til å gjøre det igjen! Jeg pushet grensene mine. Jeg utfordret grensene mine. Nå ønsker jeg å inspirere andre til å gjøre det samme!

Min store utfordring

Konferansen til Fontenehuset Asker 2018 ble en enorm utfordring for meg. Jeg fremstår som en sterk og utadvendt kvinne, men innerst inne er jeg en sårbar liten jente. Jeg setter alt for høye krav til meg selv, og ingenting jeg gjør er bra nok. Det skal ikke mye til før min hverdag blir påvirket eller ødelagt av en kommentar. Og selvtilliten får enda en knekk og blir enda dårligere.

Jeg bestemte meg ganske tidlig i planleggingen av konferansen at jeg ønsket å synge. Jeg fortalte det ikke til så mange da jeg var redd for at jeg ikke klarte å gjennomføre. Jeg øvde i flere timer, men følte aldri at det ble bra nok. Helgen før konferansen ble jeg spurt om å være konferansier i tillegg, kom jeg til å klare det? Mange tanker gikk gjennom hode mitt. Selvfølgelig sa jeg ja, det gjør jeg jo alltid, uansett om jeg har lyst eller ikke. Jeg tenkte at det kanskje ville gjøre sangopptredenen min lettere ved at jeg var noe på scenen før jeg skulle synge.  < Se og hør sangen her >

Den store dagen kom og jeg var over skyene nervøs. Var jeg klar? Kom det til å bli bra nok? Er jeg flink nok? Bena skalv som aspeløv, hjerte dundret og kvalmen var sterkt tilstede. Ville jeg klare å gjennomføre soloen til tross for angsten? Ikke før på slutten av dagen var det min tur. Jeg stod bak sceneteppet og trodde bena skulle svikte, men jeg klarte å bli stående. Melodien startet og tiden var inne for å gjøre mitt beste. Lyset rett i ansiktet gjorde så jeg ikke så noen, jeg trakk meg inn i meg selv og det var bare meg og musikken. Langt i det fjerne var det noen som klappet da jeg syngende gikk ut på scenen. Plutselig var jeg ferdig, og publikum klappet, men jeg klarte ikke å tenke, jeg klarte ikke å handle.
Jeg satt meg ned på stolen min og la hode på skulderen til hun som satt ved siden av meg, og jeg forsvant, langt bort, inn i meg selv. Jeg klarte ikke å reagere, til tross for at jeg hørte navnet mitt utallige ganger. I ettertid fikk jeg vite at dette var en kraftig reaksjon, såkalt dissosiasjon, ett tegn på post traumatisk stress. Jeg forsvant langt bort og klarte ikke å komme tilbake, på en stund!

Dagen etter kom smellen. Jeg hadde angstanfall flere ganger om dagen. Jeg var så utmattet og ME-symptomene mine ble veldig fremtredende. Jeg bare sov, slet med å puste, var kvalm og sluttet og spise. Jeg måtte ha hjelp for å sove, hjelp for å takle angstanfallene, hjelp til å puste. Hjelp til å komme gjennom hverdagen. Hjelp til å komme gjennom smellen.

I skrivende stund er jeg ikke blitt noe bedre. Utmattelsen, kvalmen og pustevanskene er fremdeles sterke, men jeg vet at det vil gå over. Jeg vet at det kan ta tid, eller det kan være bedre i morgen, men det får bare ta den tiden det trenger.

Kanskje jeg ikke lenger fremstår som er sterk og utadvendt kvinne, men ett sårbart menneske som har dyttet grensene foran seg selv? Jeg kom gjennom! Jeg klarte det! Jeg gjennomførte! Jeg håper jeg finner styrken til å gjøre det igjen! Jeg pushet grensene mine. Jeg utfordret grensene mine. Nå ønsker jeg å inspirere andre til å gjøre det samme! Hva er din store utfordring?

– Alle blir behandlet likt, uansett bakgrunn

Mitt møte med Fontenehuset:

Før jeg ble medlem av Fontenehuset Asker var jeg jobbsøkende, men visste ikke hva jeg skulle jobbe med. Jeg er en mann på 25 år som tidligere gikk på Spilldesign på Nord universitet i Steinkjer. Jeg trivdes ikke i studiet og droppet derfor ut etter at jeg hadde gått et og et halvt år. Etter det prøvde jeg selv å finne jobb, men med lite hell. På Fontenehuset fikk jeg både hjelp til å skrive CV og søknad, dvs. at jeg fikk hjelp til å forbedre de. Jeg har også fått arbeidserfaring på huset og  praksis.

Fontenehuset har hjulpet meg både til å bli mer sosial og til å komme i kontakt med arbeidstakere. Miljøet på Fontenehuset er veldig godt både med hyggelige ansatte og medlemmer som alle arbeider aktivt for at vi skal trives og skape et sted man kan vokse i.

Første gang jeg kom hit ble jeg møtt med åpenhet og respekt. Det jeg liker med Fontenehuset er at alle blir behandlet likt, uansett bakgrunn og utfordringer.

– Anonym

En liten hilsen fra 5 sykepleiestudenter

Dette er en liten hilsen fra oss sykepleiestudenter som har vært i praksis ved FHA i 8 uker:

Veronica
På Fontenehuset er begrepet side by side godt integrert. Dette skaper tilhørighet og et godt fellesskap. Det er fint å være på en diagnosefri praksisplass, hvor mennesket er i fokus.

Karina
Å delta i en hverdag med fokus på relasjonsbygging er både givende og meningsfullt. Det å bruke sine egne ressurser til å fremme andres, er en læringsrik måte å jobbe på.

Charlotte
Noe jeg synes er fint på Fontenehuset er at medlemmene har mulighet til å påvirke dagen i den grad de selv ønsker. Likevel opereres det med en forutsigbar ukeplan, som skaper trygghet.

Sigrid
Frivillighet er en rød tråd som preger alle retningslinjene til Fontenehuset. Dette gjør at medlemmene selv tar initiativ til hva de ønsker å bidra med i den arbeidsorienterte hverdagen. Frivillighet kombinert med det gode miljøet, kan være en stor faktor til hvorfor medlemmene ønsker å være her.

Martine
Jeg er fascinert over medarbeidernes evne til kreativitet og engasjement. De er initiativrike og spiller medlemmene gode. Vi sier takk for oss og heier på dere!

Bildet: En av studentene med sin praksisveileder.

Bli med i vårt nystartede verksted for skriving og formidling

Hver fredag klokken kvart over ti har vi verksted for skriving og formidling. Vi kommer med vår skrive- og formidlingstrang og sammen utvikler vi tekster.

Vi arbeider med flere typer tekster:

  • bokmanus
  • blogg
  • innlegg og kronikker
  • mitt møte med fontenehuset
  • poesi og lyrikk
  • bok- og filmanmeldelser
  • skriveterapi (dagbok)

Vi formidler:

  • vi arrangerer poesilunsj på fontenehuset
  • vi publiserer tekster i egne kanaler (web og sosiale medier)
  • vi publiserer tekster i andre eksterne kanaler
  • husets dagbok og bok for takknemlighet

Alle deltakere får notisbok til ukentlige skriveoppgaver.

Velkommen! Fredager kl. 10.15 på Fontenehuset Asker med Gunn Helen Kristiansen som fasilitator.