Tekst: x-bibliotekar, medlem Fontenehuset Asker

Jeg har vært plaget av angst og depresjon siden studietiden. Uro har utviklet seg til en ensomhetsfølelse, og den dominerende tanken har ofte vært at jeg er alene. Likevel har jeg tatt høgskole- og universitetsutdannelse og jobbet i mange år i Bærum kommune.

En god medisin mot de vonde følelsene har vært å møte andre som har det som meg, å være del av et fellesskap og dermed få avkreftet tanken om at jeg er alene. Fellesskapet på Fontenehuset i Asker har i senere tid fått en nøkkelrolle i min tilfriskningsprosess.

 

For her kan jeg tenke tanker som:

Jeg er ikke alene!

Det finnes noen som forstår meg!

Jeg er elsket som jeg er!

Jeg kan bety noe for andre!

 

Den beste medisinen mot uro har gjennom livet mitt vært deltakelse i grupper, særlig da i selvhjelpsgrupper. Det er mye terapi i likeverd! På Fontenehuset i Asker er vi en eneste stor selvhjelpsgruppe. Vi er et likemannsmiljø hvor vi deler på små og store oppgaver av praktisk og psykologisk art. Og det er lov til å ha både gode og dårlige dager.

Deltakelse i fellesskapet på Fontenehuset har forandret livet mitt og gjort at ordinær terapi har blitt overflødig. For det er ensomhetsfølelsen i hverdagen som har utløst bekymringer, angst og uro. Og når disse følelsene har fått for mye plass, så har det blitt mindre igjen til det andre som livet skal handle om.  Det inspirerende miljøet på Fontenehuset har gitt meg muligheten til å utvikle mitt nettverk både privat og faglig og til å bruke evner og interesser på nye måter.

Det siste halvåret har vært preget av et bokprosjekt, av votteutstillinger og spilleoppdrag. Bibliotekaren har skiftet beite! Og jeg som trodde at tiden min i arbeidslivet var over – har plutselig fått nytt mot og planer for fremtiden.