Mitt møte med fontenehuset ble et veiskille i livet, en ny start.
Angst, depresjon, traumer, selektiv mutisme, mamma, barn med særskilte behov, uføretrygdet, outsider i familien, lite nettverk, brann – dette er noe som har preget livet mitt de siste årene. Jeg måtte klare mye alene, hjelpeapparatet overlot det meste til meg, jeg krevet ikke min rett og var stille, ble litt «glemt».
Mine ting måtte settes på vent. På vent til barna flyttet ut og klarte seg selv.
Jeg flyttet til ny kommune for et par år siden, Asker, her kjente jeg ingen bortsett fra mine store barn. Hunden dro meg ut på mange fine turer og så lenge man tok en dag av gangen gikk det på et vis. Hunden døde, barna trengte meg ikke på samme måte som før, og da ble dagene ganske lange. Jeg hadde mye tid til å tenke, og vonde minner dukket opp igjen. Jeg begynte å isolere meg mer og mer, satt oppe til langt på natt, orket ikke gå ut hver dag som før.
Tidligere gikk jeg til butikken hver dag, nå ble det kanskje bare dager i uken. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med situasjonen, for jeg merket det gikk gal vei. Jeg har aldri vært innlagt i psykiatrien men nå fryktet jeg dette. Jeg burde ha tatt kontakt med en psykolog, men når man fra før er verdensmester i å utsette ting, så klarer man ikke det heller.
Så kom Fontenehuset Asker inn i livet mitt. Ikke vet jeg helt hvorfor jeg klarte å dra dit dagen etter de åpnet den 19. april, men noe styrke hadde jeg tydeligvis likevel. Jeg dro dit!
Den styrken opplever jeg mer og mer etter å ha vært nesten daglig på fontenehuset. Jeg blir trøtt om kveldene, døgnrytmen er normal igjen, jeg står opp med glede hver dag fordi jeg vet jeg skal til et sted der jeg har det bra – et sted der jeg føler de har bruk for meg. Jeg har begynt å tro mer på meg selv, på at jeg kan mye og klarer mye, at jeg til og med kan lære bort noe til andre!
Jeg har fått være med på flere presentasjoner for å fortelle om mine erfaringer med fontenehuset, jeg som er så usosial og med sosial angst står der foran mange mennesker og prater! Jeg har fått høre mye positivt, for første gang i livet mitt har jeg fått høre at navnet mitt er fint, noen ganger har jeg fått høre at noen savner meg når jeg ikke har vært der en dag. Jeg har blitt så utrolig glad i fontenehuset og alle sammen der. Jeg vet ikke helt hvordan livet mitt hadde vært i dag uten.
Jeg har fortsatt litt vei å gå, men jeg lærer stadig nye ting om meg selv. Jeg er veldig heldig som fant veien til Fontenehuset Asker.
Tekst: Solveig, medlem