Kategoriarkiv: Fontenehusmodellen

De syv psykiske helserettighetene

Psykolog, professor i helsepsykologi og fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, Arne Holte, redegjør for de syv psykiske helserettighetene.  Fontenehuset Asker legger dette til grunn i sin faglige plattform.

Mitt møte med Fontenehuset: Stina

stina 1
Tekst: Stina

Det første jeg la merke til da jeg kom innom FHA var den vennlige, rolige atmosfæren. Åpne lokaler, samtidig små hyggelige hjørner. Og i disse flotte lokaler ble jeg møtt av mennesker som fikk meg til å føle likeverd, respekt. Jeg følte meg sett.

Ingen forventninger, men med interesse for hvem jeg var. Og ikke hva som feilte meg, eller hva jeg burde gjøre eller hadde gjort.

Isteden ble jeg invitert til å være med i et fellesskap, hvor mine livserfaringer, og min kunnskap betydde noe. Jeg merket at jeg fikk mer glede i hverdagen, og det igjen bidro til at jeg fikk lyst til å dele, vise omsorg for andre.

Jeg fikk mer overskudd, energi fra dette stedet, disse flotte, gode menneskene. Jeg har vært i gode arbeidsmiljøer og gode fellesskap tidligere. Men det som er så unikt med dette stedet er at du kommer som du er, uavhengig av dagsform, og du mottar så mye omsorg og støtte. Og det gjør noe med deg.

Det er som en plante, som får den riktige næring, lys, som gjør at den vokser. Uavhengig av hvilken plante det er snakk om, og hvilke behov den har.

Alle mennesker på jord fortjener å være i et miljø som FHA representerer. Der du føler deg unik og verdifull for den du er. Jeg er hundre prosent sikker på at man får det bedre av å være her. Det handler om samhold og tilhørighet, alle mennesker trenger det for å ivareta en god helse.

Tilbud om individuell økonomisk rådgivning for medlemmer

Fontenehuset Asker har inngått samarbeid med Brukertorget Asker kommune om individuell veiledning innen personlig økonomi èn gang per måned på Fontenehuset framover:

  • 12. juni kl. 1330-15
  • 3. juli kl. 1330-15
  • 8. august kl. 1330-15
  • 4. september kl. 1330-15

Lav terskel! Kom med dine problemstillinger. Taushetsplikt.

Resultater fra Trivselsundersøkelse ved norske fontenehus i 2017

I februar 2017 ble det gjennomført en trivselsundersøkelse ved fontenehusene i Norge. Målet for undersøkelsen var å kartlegge fontenehusets innvirkning på medlemmenes helse og behov for helsehjelp.

8 av 10 fontenehus deltok i den nasjonale undersøkelsen.

Noen funn:

  • 81 % var helt eller delvis enig i at fontenehuset hadde gjort dem bedre til å strukturere dagen.
  • 92 % var helt eller delvis enig at fontenehuset hadde påvirket deres helse på en positiv måte.
  • 70 % var helt eller delvis enig i at bruk av fontenehuset har redusert deres behov for ulike helsetjenester.
  • 59 % var helt eller delvis enig at deltakelse på fontenehuset har minsket deres behov for innleggelse og akutt hjelp det siste året.
  • 63 % var helt eller delvis enig i at deltakelse på fontenehuset har gitt dem større tro på å komme tilbake ut i jobb
  • 79 % er helt eller delvis enig i at fontenehuset har gitt dem et større sosialt nettverk.
  • 81 % er helt eller delvis enig i at fontenehuset har gitt dem større tro på seg selv og sine ressurser.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 30. januar til 1. februar. Alle medlemmer som var aktive på husene i denne perioden ble bedt om å fylle ut et skjema. På skjemaet skulle de krysse av på påstandene som de var mest enig i.

For å delta i undersøkelsen måtte respondentene ha vært aktive på fontenehuset.  554 medlemmer var aktive i gjeldende periode. Av disse har 386 deltatt i undersøkelsen. Dette ga en svarprosentprosent på 70 %.

Arbeid kan fungere som medisin

«Den kanskje viktigste konklusjonen man kan trekke på grunnlag av eksisterende forskning er at arbeid kan være en effektiv behandling for personer med schizofreni. I likhet med god medisinering kan arbeid bidra til å redusere symptomer, tilbakefall og reinnleggelser.»

Fagartikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2011,  Helen Bull & June Ullevoldsæter Lystad, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus

 

En stor selvhjelpsgruppe

Tekst: x-bibliotekar, medlem Fontenehuset Asker

Jeg har vært plaget av angst og depresjon siden studietiden. Uro har utviklet seg til en ensomhetsfølelse, og den dominerende tanken har ofte vært at jeg er alene. Likevel har jeg tatt høgskole- og universitetsutdannelse og jobbet i mange år i Bærum kommune.

En god medisin mot de vonde følelsene har vært å møte andre som har det som meg, å være del av et fellesskap og dermed få avkreftet tanken om at jeg er alene. Fellesskapet på Fontenehuset i Asker har i senere tid fått en nøkkelrolle i min tilfriskningsprosess.

 

For her kan jeg tenke tanker som:

Jeg er ikke alene!

Det finnes noen som forstår meg!

Jeg er elsket som jeg er!

Jeg kan bety noe for andre!

 

Den beste medisinen mot uro har gjennom livet mitt vært deltakelse i grupper, særlig da i selvhjelpsgrupper. Det er mye terapi i likeverd! På Fontenehuset i Asker er vi en eneste stor selvhjelpsgruppe. Vi er et likemannsmiljø hvor vi deler på små og store oppgaver av praktisk og psykologisk art. Og det er lov til å ha både gode og dårlige dager.

Deltakelse i fellesskapet på Fontenehuset har forandret livet mitt og gjort at ordinær terapi har blitt overflødig. For det er ensomhetsfølelsen i hverdagen som har utløst bekymringer, angst og uro. Og når disse følelsene har fått for mye plass, så har det blitt mindre igjen til det andre som livet skal handle om.  Det inspirerende miljøet på Fontenehuset har gitt meg muligheten til å utvikle mitt nettverk både privat og faglig og til å bruke evner og interesser på nye måter.

Det siste halvåret har vært preget av et bokprosjekt, av votteutstillinger og spilleoppdrag. Bibliotekaren har skiftet beite! Og jeg som trodde at tiden min i arbeidslivet var over – har plutselig fått nytt mot og planer for fremtiden.

Faglig sett om Fontenehuset og recovery

Hva erfarer medlemmer ved et Fontenehus?
– Resultatene i studiet viser at Fontenehusets tankegang og modell kan sees i nær sammenheng med recovery-perspektivet. Studiet viser at medlemmer opplever Fontenehuset som unikt og medlemskapet har ført til vekst, bedringsprosesser og økt livskvalitet for medlemmene som deltok i studien. Den
arbeidsorienterte dagen er et av mange virkemidler på Fontenehuset som skaper håp og fremmer mestring hos medlemmene i en bedringsprosess.

Fontenehuset på 5 minutter

Næringslivets nettverksdag 2016, Asker kulturhus.

Om Fontenehuset etter 19:50 min i videoen.

 

Ny dagsrytme. Min vei til Fontenehuset Asker

Mitt møte med fontenehuset ble et veiskille i livet, en ny start.

Angst, depresjon, traumer, selektiv mutisme, mamma, barn med særskilte behov, uføretrygdet, outsider i familien, lite nettverk, brann – dette er noe som har preget livet mitt de siste årene. Jeg måtte klare mye alene, hjelpeapparatet overlot det meste til meg, jeg krevet ikke min rett og var stille, ble litt «glemt».

Mine ting måtte settes på vent. På vent til barna flyttet ut og klarte seg selv.

Jeg flyttet til ny kommune for et par år siden, Asker, her kjente jeg ingen bortsett fra mine store barn. Hunden dro meg ut på mange fine turer og så lenge man tok en dag av gangen gikk det på et vis. Hunden døde, barna trengte meg ikke på samme måte som før, og da ble dagene ganske lange. Jeg hadde mye tid til å tenke, og vonde minner dukket opp igjen. Jeg begynte å isolere meg mer og mer, satt oppe til langt på natt, orket ikke gå ut hver dag som før.

Tidligere gikk jeg til butikken hver dag, nå ble det kanskje bare dager i uken. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med situasjonen, for jeg merket det gikk gal vei. Jeg har aldri vært innlagt i psykiatrien men nå fryktet jeg dette. Jeg burde ha tatt kontakt med en psykolog, men når man fra før er verdensmester i å utsette ting, så klarer man ikke det heller.

Så kom Fontenehuset Asker inn i livet mitt. Ikke vet jeg helt hvorfor jeg klarte å dra dit dagen etter de åpnet den 19. april, men noe styrke hadde jeg tydeligvis likevel. Jeg dro dit!

Den styrken opplever jeg mer og mer etter å ha vært nesten daglig på fontenehuset. Jeg blir trøtt om kveldene, døgnrytmen er normal igjen, jeg står opp med glede hver dag fordi jeg vet jeg skal til et sted der jeg har det bra – et sted der jeg føler de har bruk for meg. Jeg har begynt å tro mer på meg selv, på at jeg kan mye og klarer mye, at jeg til og med kan lære bort noe til andre!

Jeg har fått være med på flere presentasjoner for å fortelle om mine erfaringer med fontenehuset, jeg som er så usosial og med sosial angst står der foran mange mennesker og prater! Jeg har fått høre mye positivt, for første gang i livet mitt har jeg fått høre at navnet mitt er fint, noen ganger har jeg fått høre at noen savner meg når jeg ikke har vært der en dag. Jeg har blitt så utrolig glad i fontenehuset og alle sammen der. Jeg vet ikke helt hvordan livet mitt hadde vært i dag uten.

Jeg har fortsatt litt vei å gå, men jeg lærer stadig nye ting om meg selv. Jeg er veldig heldig som fant veien til Fontenehuset Asker.

Tekst: Solveig, medlem

Mitt møte med Fontenehuset

Et indre kaos har fulgt meg gjennom hele livet, ledsaget av humørsvingninger.

Jeg er en skrivende, skapende person som liker å uttrykke meg ved hjelp av språket. På en måte er jeg glad i å være sammen med andre, samtidig gjør menneskefylte arenaer meg veldig sliten. Særlig av det mer tvangspregede slaget. Skoler og arbeidsplasser har alltid vært en utfordring. Sosiale koder har jeg måttet lære meg utenat, og det kan være vanskelig å kjenne igjen personer fra gang til gang.

Etter å ha møtt på flere skuffelser, nederlag og følelsen av å være avvist, uønsket og forbigått, har det skortet på selvtilliten. Jeg har blitt stigmatisert og utsatt for uvettige «fagpersoner». Samtidig fulgte altså dette indre kaoset. Mange ukloke grep og valg er blitt tatt, og jeg har måttet i ettertid rydde opp i det hele. Mine evner og kunnskaper er solide, men til tross for det har det aldri vært enkelt å oppnå særlig kompetanse, selv etter å ha forsøkt flere ganger. For en som liker å lære, men som mangler konsentrasjon og tro på meg selv, samt følt på press angående utdanning, har det vært tøft.

Når en har et minimum av utdanning, men likevel teoretiske evner, er en jobb som intervjuer eller telefonselger svært upassende. Arbeid innen media, tekst, kontor eller administrasjon derimot, er det som får meg til å blomstre. Jeg liker nemlig å jobbe, selv om enkelte kollegaer nok har tvilt på det. På en måte kan jeg ikke klandre dem.

Etter å ha vært gjennom tredemøllen med praksisplasser som aldri fører fram til noe, har tilværelsen ofte fortonet seg som temmelig håpløs.

Dagsentre blir for passive for min del, så det sluttet jeg fort med. Psykologer og annen jevnlig terapi er også et tilbakelagt stadium. Nå er jeg lei av å dykke ned i fortiden og mitt eget ego av typen: «hva passer jeg til, hvorfor føler jeg som jeg gjør»? Nå er det på tide å omsette viten i praksis.

Derfor tok jeg kontakt med Fontenehuset, for å finne ut om dette var noe for meg. En forsiktig solstrime har brutt gjennom skylaget. Arbeidsoppgaver som harmonerer med mine evner, noe å stå opp til, kontakt med andre, anerkjennelse, bekreftelse på å være ønsket og følelsen av å bli behandlet på lik linje med andre. Å få bekreftelser på at en er en person mange liker, med mange gode egenskaper. Her finner vi et springbrett mot andre interessante deler av samfunnslivet.

Overgangsarbeid og kontakt med arbeidslivet er liflige begreper, mer svimlende tiltrekkende enn nektar for en bie.

Nå tør jeg tro på at det finnes en fast jobb et sted der framme, en ordinær stilling, også for meg.

 

Tekst: Jacob Joneberg